Ansvarlig spilling

Før du setter i gang med et nytt spill, bør du allerede ha bestemt deg for hvor mye du har råd til å tape og hvor lenge du har tenkt til å spille, fordi disse to beslutningene er selve fundamentet for all ansvarlig spilling. Uten dem er du prisgitt øyeblikkets impuls.

Kontroll og grenser

Spilling uten forhåndsdefinerte rammer har en tendens til å utvide seg i takt med spenningen. Det som starter som en kort økt, kan fort bli flere timer, og innsatsene kan vokse uten at du legger merke til det før budsjettet er overskredet. Derfor er det avgjørende å etablere faste rammer for både penger og tid før du begynner, og å behandle disse rammene som ufravikelige.

Verktøy som innskuddsgrenser, tapsgrenser og tidsbegrensninger finnes for å hjelpe deg med å opprettholde kontrollen over spillingen din. En innskuddsgrense setter et tak på hvor mye du kan sette inn i løpet av en gitt periode, og en tapsgrense begrenser hvor mye du kan tape før du blir stanset. Tidsbegrensninger minner deg på hvor lenge du har spilt, og kan avbryte økten når tiden er ute. Disse verktøyene er ikke ment å begrense gleden ved spilling, men å sikre at spillingen aldri får lov til å overskride det du har råd til.

Vern av barn og unge

Mindreårige skal aldri ha tilgang til pengespill, og dette ansvaret ligger hos de voksne i husstanden. Det er ikke tilstrekkelig å be barna om å la være; du må aktivt beskytte innloggingsinformasjon, betalingskort og andre betalingsmidler, samt alle enheter som brukes til spilling. Passord bør ikke være lett gjettbare, og du bør unngå å lagre kortopplysninger på delte enheter. Når flere i samme husstand bruker samme telefon, nettbrett eller datamaskin, bør du vurdere å aktivere tofaktorautentisering eller bruke en egen profil for deg selv, slik at barn ikke kan komme inn på kontoen din ved et uhell.

Det er også verdt å være oppmerksom på at spillreklame og gratisspill med lignende design kan gjøre pengespill attraktivt for unge. Snakk med barna om forskjellen på gratis underholdning og pengespill, og vær tydelig på at pengespill er for voksne. Hold spillekontoen din under oppsyn, og logg ut når du er ferdig, særlig hvis du spiller på en enhet som andre også bruker.

Trygge spillvaner i praksis

Det finnes ingen metode som kan gjøre pengespill risikofritt, men noen praktiske prinsipper gjør det lettere å holde spillingen på et sunt nivå. De viktigste av disse prinsippene handler om å skille spillepenger fra andre penger, og om å unngå å spille i situasjoner hvor dømmekraften er svekket.

Hold spillbudsjettet adskilt fra penger til regninger og nødvendige utgifter. Bruk gjerne en egen konto eller kontanter for spill, slik at du aldri risikerer å bruke penger som er øremerket andre formål.
Unngå lån, kreditt og raske overføringer for å fortsette å spille. Å låne penger til spilling er et tydelig faresignal, og det samme gjelder bruk av kredittkort eller overtrekkskreditt.
Spill ikke under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Rus svekker dømmekraften og gjør det vanskeligere å holde seg til de rammene du har satt.
Vær oppmerksom på om du spiller oftere enn du egentlig ønsker. Hvis du oppdager at du planlegger hverdagen rundt spilling, eller at du spiller på tider du tidligere ikke spilte, er det et tegn på at vanene er i ferd med å endre seg.
Ta en lengre pause hvis du merker at du mister oversikt. En pause på noen dager eller uker kan gi deg et mer realistisk bilde av hvor mye spillingen egentlig betyr for deg.

Selvutestenging

Selvutestenging er et verktøy som lar deg stenge deg selv ute fra spilling i en bestemt periode, og det er et av de mest effektive grepene du kan ta dersom spillingen har kommet ut av kontroll. Når du aktiverer selvutestenging, forplikter du deg til å ikke spille i en avtalt periode, og du kan ikke ombestemme deg i løpet av denne tiden. Det er viktig å være klar over at selvutestenging ikke slepper deg inn igjen før perioden er over, og at den ikke angrer tap du allerede har hatt. Det den gjør, er å bryte mønsteret og gi deg tid og rom til å gjenopprette kontrollen over økonomi og hverdag.

Selvutestenging kan også kombineres med andre tiltak, som å slette spilleapper, blokkere spillesider i nettleseren og be om å bli kontaktet av en rådgivningstjeneste. For noen er det nødvendig å få hjelp til å administrere økonomien i perioden, for eksempel ved å la en pålitelig person ha innsyn i kontoen. Husk at selvutestenging er et virkemiddel, ikke en løsning i seg selv; den gir deg pusterom, men du må selv bruke tiden til å bygge opp sunnere vaner.

Når bør man stoppe opp?

Det er ikke alltid lett å kjenne igjen når spillingen har gått fra underholdning til problem. Likevel finnes det noen klare tegn som bør få deg til å stoppe opp og vurdere vanene dine på nytt. Jo tidligere du fanger opp disse tegnene, desto lettere er det å gjøre noe med dem.

Tankene kretser mye rundt neste spilløkt, og du gleder deg mer til å spille enn til andre aktiviteter du tidligere satte pris på.
Du blir irritert eller rastløs når du forsøker å stoppe, eller når du ikke får spilt.
Spillingen går utover konsentrasjon, søvn eller daglige oppgaver, for eksempel jobb eller skole.
Du låner penger eller flytter på regninger for å kunne spille, eller du har begynt å skjule spillingen for partner eller familie.
Nære relasjoner blir belastet av spillingen, enten gjennom krangler om penger eller fordi du trekker deg unna sosialt.

Dersom ett eller flere av disse tegnene er til stede, er det fornuftig å ta en pause og vurdere situasjonen ærlig. En pause er ofte et godt første steg, men den bør følges opp med en samtale med noen utenfor situasjonen, for eksempel fastlege eller en rådgivningstjeneste. Det kan også være lurt å involvere en partner eller et familiemedlem i beslutningen om å sette strengere grenser.

Støtte til pårørende

Det er ikke bare den som spiller som rammes av spilleproblemer; også familie og venner kan oppleve bekymring, frustrasjon og økonomisk usikkerhet. Hvis du er pårørende, er det viktig å vite at du ikke er alene, og at det finnes hjelp også for deg. Det første steget er ofte å ta en åpen og ærlig samtale med den det gjelder, uten å anklage eller moralisere. Fortell hva du har observert og hvordan det påvirker deg, og spør hvordan dere kan finne en løsning sammen.

Som pårørende kan du også bidra ved å oppmuntre den det gjelder til å søke hjelp, og ved å tilby praktisk støtte, for eksempel å hjelpe til med å sette opp selvutestenging eller å administrere økonomien midlertidig. Det er likevel viktig å huske at du ikke kan tvinge noen til å endre seg; den som spiller, må selv ta beslutningen om å søke hjelp. I mellomtiden bør du ta vare på deg selv, søke støtte fra andre i samme situasjon og sette grenser for hva du selv er villig til å tåle.

Hjelp og støtte i Norge

I Norge finnes det flere pålitelige tilbud for informasjon, støtte og videre oppfølging, både for den som spiller og for pårørende. Disse tjenestene er gratis og tilgjengelige for alle som har spørsmål eller behov for hjelp.

Hjelpelinjen er et nasjonalt hjelpetilbud for personer som opplever problemer med spill, og for pårørende. Her kan du få råd, veiledning og støtte i en vanskelig situasjon, og du kan være anonym hvis du ønsker det.

Hjelpelinjen – behandling forklarer hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hvordan man kan komme i kontakt med hjelp. Behandling kan være aktuelt når spillingen har utviklet seg til et problem som er vanskelig å håndtere på egen hånd.

Helsenorge viser til ulike hjelpetjenester, inkludert støtte for personer med spillproblemer. Her finner du oversikt over offentlige tilbud og hvordan du går frem for å få hjelp.

Målet med ansvarlig spilling er å sikre at pengespill forblir en begrenset aktivitet og ikke utvikler seg til en belastning. Tidlig refleksjon og tidlig hjelp kan ha stor betydning, og det er aldri for sent å ta et oppgjør med spillevanene sine. Å innrømme at man trenger hjelp er ikke et nederlag, men et tegn på ansvarlighet.